31.mai er en alldeles nydelig dag, ikke bare fordi det er den siste dagen i mai, eller den siste vårdagen og heller ikke bare på grunn av at solen skal spille Bergenserne et puss på morgenen, MEN!
31.mai for Foss familien er noe stort, nemlig fyller vår minste familiemedlem år idag, Diego Alexander fyller nemlig 19 år idag, og hva mer kan man si?
Det er godt å ha en som deg i familien, godt å ha en lillebror og en som vet hvor han har sine meninger og når han vil uttrykke seg :)
Familien er svært priviligert, tenk å ha en så engasjert fotballsupporter i huset, for å si det sånn - er familien stadig oppdatert på scoringer, resultater og dommeravgjørelser i fotball. For min del er han en trofast F1 følgesvenn, for hvem er det som ser hver èneste FORMEL 1 løp sammen med meg, jo det er min bror Diego Alexander, og det er jeg personlig veldig stolt av!
Håper ikke det å følge med Formel 1 er noe han legger på is når hans storebror tar turen til minde for et års tid, men han skal da vite, at jeg kommer gjerne hjem hver søndag - bare for å få med seg FORMEL 1 og selvsagt se den med lillebroren sin ;)
Mamsen og Papsen minste, min bror er i denne fasen hvor han nærmer seg slutten av tenårings "karrieren", en "karriere" som har gått litt opp og ned kan man si,
hva er den største utfordringen i en tenåringsliv montro? Er det å takle musikken, lyden til sine søsken? Eller ha en mamma som bare ønsker å hjelpe og sørge for det beste for sønnen(e), men enkelte ganger kan noen
av oss fått litt nok, kan det være fordi, noen er som meg, altså er i annen verden eller har man så mye annet å tenke på utenom, slik at litt ro kan være til stor hjelp som tenåring.
En utrfordring for de fleste tenåringer i dag er vel å forlate mor, far og søsken og sitt kjære hjem for så å skulle begynne å stå på egne ben, en skal være sterk følelsesmessig og ganske forberedt kan man si. Vår Alexander er trofast med huset og blir der noen år til, mamsen og papsen skal nok ta godt vare på han.













