Her er min gode venn Stian! En venn som alltid hadde gode innspill, morsomme kommentarer og en vanvittig morsom "være måte". Jeg er glad jeg hadde den gleden av å gå i samme klasse med Stian i et halvt år, et godt halv år, uansett hva du sier Stian :), halvåret var bra!
Men nå har ting forandret seg gitt, Stian sa for noen uker siden; at nå var det "nok" og ville vurdere sterkt å slutte på Bergen Bibelskole og denne besluttningen ville skje raskt, desverre. I dag kom den endelige besluttningen da Stian valgte å ta farvel med klassen og dra til sitt, sine venner og familie i Skien. At han måtte velge hva han ville var ikke en smal sak, i og med at han var usikker på begge valgene, enten bli i Skien eller komme tilbake til Bergen. I dag var Stian innom skolen og ville ta en avkjed med klassen.
Det var ikke en god stund i den for stand, men det var godt å se han og få høre hans versjon (som jeg ikke legger ut her!) Jeg kan egentlig ikke helt forstå hva som skjer, men en ting er sikkert; besluttningen som Stian tok der var av hans egen vilje og det skjedde raskt. For min del synes jeg ikke særlig om besluttningen hans, men livet går videre for det om? eller?
Jeg føler at jeg har mistet en god venn, en venn som alltid lagde liv og satte klare forspor etter seg og kom alltid med gode oppmuntringer til folk rundt seg, og han visste virkelig hvordan han fikk "draget på jentene" bare ved å trekke litt på smilebåndet og være seg selv, noe som jeg må innse at jeg ikke har den evnen (enda) ;) Nå er jeg egentlig for å være helt ÆRLIG, ganske så beskymret for hva som skjer i Praksisperioden og arbeidet generelt oppe på Sandsli, men jeg får ta det som det kommer og roe meg ned ;) *tenker altfor mye jeg :S*
Til Stian:
Du skal vite at du er en venn jeg alltid vil huske og jeg håper vi kan henge litt sammen igjen i Påsken? Ellers vil jeg bare ønske deg alt godt og Guds velsignelse for framtiden din.
